Start here

Kategorier

Reklamer

Lego EV3 Mindstorms i Makecode

Makecode fra Microsoft utvides stadig med nye muligheter. Den er kanskje mest brukt for blokkkoding eller javascript koding av micro:bit og Minecraft. Denne uken dukket også muligheten for å kode Lego EV3 Mindstorm gjennom Makecode systemet! Riktignok en Beta med den gir en god pekepinn på hva den er istand til.

I «lobbyen» får en muligheten til å se tidligere programmer en har laget, gode tutorials og noen av de undervisningsoppleggene vi er vant til å finne i den tradisjonelle LabView programvaren vi er vant til å kode Lego Mindstorms EV3 fra. Det er ikke lagt opp til pålogging eller skylagring, så lagringen er knyttet til nettleseren du bruker eller at du lagrer en kopi av filen et personlig sted.

EV3Manager

Før en kommer igang med kodingen, må en se til at firmwaren på EV3 er oppdatert til siste versjon, minst V1.10E. Du kan oppdatere firmware via LabView programvaren eller fra det nye verktøyet EV3 Manager , en online variant av manageren vi finner i LabView verktøyet. For at denne skal fungere, må en installere drivere og en service. Dette får en beskjed om første gang en kommer inn på siden.

ev3managerHer kan en se hvordan motorene og sensorene er koblet, og en kan også se sensordata.

Simulator

ev3simuleringTilbake i programmeringsverktøyet til EV3 på Makecode, kjenner en igjen ideen fra verktøyet for microbit. Vi har blant annet en et simuleringsområde til venstre, der vi kan simulere koden.

Dette er til stor nytte når en ønsker å teste ut kode knyttet til sensorer, løkker og vilkår og kanskje noe av det beste med dette verktøyet.

Sensorene kan en variere input på. F.eks så kan en justere avstanden på ultralydsensoren og refleksen på lyssensoren.

Vær obs på at denne EV3 ikke nødvendigvis har motorer og sensorer koblet til samme port som den egentlige EV3. Den viser kun motorer og sensorer slik de er i koden. Så er det kodet med feile porter, vil det fungere i simulatoren, men ikke på roboten.

 

ev3kodeblokker

Kodeblokker

Kodeblokkene er organisert i logiske grupper som sensorer, motorer, løkker, logikk osv. I tillegg er det mulighet for å lage egne blokker, arrays, tekst og ulike kontroller.

Noen blokker har flere varianter, f.eks så er de store motorene delt opp i kjøring, svinging og enkel bruk. Derfor må en være litt mer observant hva en velger til en er vant med det.

Alle sensorer som leveres med EV3 er tilgjengelig, men andre sensorer som temperatur og lyd, er ikke en del av pakken. Blokkene er veldig like de vi allerede kjenner fra Makecode.

Arbeidsområde

Arbeidsområdet er helt lit det vi kjenner fra micro:bit og Minecraft. Det er oversiktlig og enkelt å  arbeide med. Drag-and-drop fra blokksamlingene, slett ved å dra tilbake. Zoom inn og ut . Kjent og enkelt.

I mine øyne får en litt flere muligheter når en arbeider i Makecode contra LabView. En kan ha flere triggere og programmer i et enkelt prosjekt. De kan ligge som ulike grupperinger på siden, og ikke i en lang, lang linje som i LabView. «Forever» og «on-start» som alle nye prosjekter åpner med, er bare to mulige startpunkt. En kan også starte programmet med å trykke på kontrollpanelet, trykk-knapper eller utløse en sensor.

ev3koder

Det krever litt tankearbeid dersom en tenker LabView programmering i Makecode. Ting fungerer på en ganske annen måte, og  koden må struktureres litt annerledes. Derimot ble det mye lettere da jeg sluttet og tenke LabView og begynte å tenke logisk og slik jeg burde tenkt fra starten av. Spesielt gjaldt dette bruken av variabler og løkker.

JavaScript

I tillegg kan en også kode EV3en direkte i JavaScript gjennom Makecode. Vi som har brukt Makecode er klart over muligheten til å gå mellom de to ulike modusene. En kan kode i JavaScript, eller konvertere blokkene til JavaScript ved å endre modus.

ev3javascript

Overføring til Ev3

Når en ønsker å teste koden på EV3, må koden lastes ned lokalt, og deretter kopieres over på EV3, som nå skal opptre som en egen disk på maskinen (akkurat som med micro:bit). NB! EV3 må kobles til PC med kabel!! Programmet starter med en gang det er ferdig kopiert over, men kan selvfølgelig startes manuelt ved senere behov.

Foreløpige tanker

En foreløpig dom: Veldig mye positivt, og overraskende mye som fungerer. Det er tross alt en Beta! Gode navn på blokkene og logisk hvordan en bruker dem. Likte spesielt muligheten til å teste koden med sensorer.

Skal jeg henge meg opp i noe negativt, må det være at jeg dessverre må bruke kabelen for å snakke med roboten og overføre koden. Har brukt Bluetooth mot EV3 i mange år, og blitt veldig bekvem med at dette faktisk fungerer. Så akkurat dette håper jeg blir fiksa!!

Reklamer

Nye muligheter med micro:bit

Det skjer hele tiden noe spennende rundt micro:bit (heldigvis) og den siste tiden er det kommet en del oppdateringer som gjør ting enda litt mer brukervennlig. Tickle har kommet med en mulighet til å kode micro:bit og overføre kode via Tickle appen, og Edublocks har lagt blokkbasert Python som virker på micro:biten.

 

Tickle

Tickle har alltid vært flink til å videreutvikle iPad appen slik at den kan brukes til å kode stadig flere objekter. I høst fikk den støtte til Sphero sin sprk+ og i denne oppdateringen fikk den støtte for koding av micro:bit.

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

For å komme i gang må en installere en HEX-fil på micro:bit som forteller at kodingen nå skal foregå i Tickle.

  1. Koble micro:bit til en datamaskin med USB-kabel.
  2. Last ned HEX-filen fra denne adressen https://app.box.com/v/MicrobitTickle og overfør den til micro:biten.
  3. Du må nå kjøre gjennom «Draw a circle» programmet.
  4. Å koble micro:bit til en batteripakke kan være lurt.
  5. Start opp Tickle på iPaden og velg nytt program for iPad.
  6. Velg koble til og følg oppskriften som ligger der. NB! Det kan også være du må slå av og på micro:biten en gang eller to for å få den til å virke. Det kommer fram Tickle på LED-displayet på micro:biten når den er koblet til.

Gjennomfør kodingen med blokkene i Tickle, og velg Kjør for å overføre til micro:bit og kjøre programmet på den. Enkelt og kjapt. Dette skjer live, slik at en kan hele tiden kommunisere med iPaden. Ting som iPaden registrerer kan sendes til micro:bit og ting som micro:bit registrerer kan sendes til iPad. En har også muligheten for å se koden som Swift, dersom det skulle være interessant.

Edublocks

Edublocks er et verktøy med en ide om å gjøre overgangen fra Scratch til Python enkel. En overgang jeg ser er utfordrende for mange elever. De har nå laget en blokkbasert Python-editor tilgjengelig på https://microbit.edublocks.org/ der en bygger opp koden med blokker. Mye likt som i blant annet Scratch. Deretter kan en velge å koden som tekstbasert Python-kode. Enkelt og veldig greit for oss som ikke er verdens beste i å kode Python, og sikker veldig effektivt for dem som ønsker å kode Python raskere.

 

edublocks

Systemet fungerer ypperlig på datamaskin. Overføring av HEX-fil fungerer på samme måte som vi er kjent med fra microbit.org. Last ned og kopier over.

Utfordringen ligger i at en er nødt til å skjønne ganske mye av Python syntaksen for at det skal fungere. Et eksempel er f.eks bruk av egendefinert «grafikk». Mens man i de andre blokkspråkene for micro:bit merker av hvilke lys en vil skal lyse, må en her angi en verdi fra 1-9 dersom en vil at et lys skal lyse.

Løser Rubiks kube med EV3

Noen mennesker har det litt tungt for å lære selv de enkleste ting, som f.eks det å løse en Rubiks kube. 1 og 2 sider går fint, men å løse hele er nesten umulig. Dvs jeg oppdaget en dag at det faktisk er ganske enkelt om en bare lærer seg systemet.

Så derfor, kveld jeg hadde litt tid til overs (utrolig men sant), bygget jeg en Rubiks kube løser av EV3en min (eller guttungens sin…) Fant oppskrift og kode på en nettside kalt Mindcuber , og så var det bare å sette i gang. Litt småproblemer underveis, men jaggu meg klarer ikke maskinen å løse den.

SETT – dagene 2017

Ble invitert til SETT dagene på Lillestrøm 29. og 30.november for å holde foredrag om koding. Valgte å ha fokus på programmering av fysiske objekter i matematikk og naturfagsundervisningen. Har arbeidet mye med dette i klasserommet de siste årene, så jeg hadde naturligvis litt for mye å si. Dermed ble det litt dårlig tid på slutten. Klokket inn på 47 minutter etter en sluttspurt Usain Bolt ville vært stolt av.

Første gang på SETT dagene, og det var artig å treffe igjen folk fra tidligere turer og samlinger. Ble litt skuffet over organiseringen og antall deltakere.

Her er presentasjonen min.

SPOT konferansen 2017

Var så heldig at jeg fikk snakke på Statped sin SPOT konferanse på Lillestrøm 21. og 22.november 2017. Snakket om bruk av enkle dataspill som motivasjon og inspirasjon for skriving for nesten fullsatt sal. Artig.

Her er presentasjonen min.

En ny favoritt – Mentimeter.com

Den siste tiden har jeg virkelig falt for tjenesten Mentimeter tilgjengelig gjennom Mentimeter.com Dette er en nettbasert tjeneste som gir deg muligheten til å lage aktiviteter i en interaktiv presentasjon, en workshop eller i klasserommet. Dette kan være med på å gi aktive tilhørere.

Tjenesten er i utgangspunktet gratis, men gratis versjonen gir deg noen begrensninger i blant annet antall tilbakemeldingsaktiviteter per presentasjon og mulighetene til å tilpasse utseendet. Det er plattformuavhengig, både for presentatør og tilskuer.

mentimeterI designverktøyet har en muligheten til å lage helt tradisjonelle slides, som er enkle varianter av de en vanligvis har i f.eks Powerpoint eller KeyNote, men også spesifikke slides som kan være en del av en aktivitet en ønsker å bruke ovenfor publikum eller elevene.

Det kan være blant annet multiple choice spørsmål, innspill til en ordsky, valg av meninger, rangeringer og quiz.

En velger type spørsmål under «Type», og formulerer spørsmål, alternativer og utseende under «Content».

Elevene går inn på siden menti.com og legger inn en kode for å komme inn på aktiviteten. Tiden en ønsker å bruke på aktiviteten kan styres. Enten er en ferdig når alle deltakerne er ferdig, eller når presentatøren ønsker det.

Resultatet genereres automatisk når svarene er kommet inn, og en kan presentere dette på slides direkte når en er ferdig.

Jeg har blant annet brukt det som check-out ved avslutning av timer, som brainstorming og som innspill til f.eks skriveaktiviteter. Resultatene er raskt tilgjengelig og kan presenteres direkte på skjermen.

 

 

Kort om regjeringens koding og teknologi i grunnskolen

Fredag 25.august presenterte kunnskapsministeren og statsministeren «Framtid, fornyelse og digitalisering», en «Digitaliseringsstrategi for grunnopplæringen» i perioden 2017–2021 (tilgjengelig i PDF her) Et  høyst nødvendig dokument i valgkampen, fra en kunnskapsminister som tidligere har vært heller «lunken» til bruk av IKT i skolen.

Hva står så i denne digitaliseringstrategien om en kikker bak alle byråkratiske ord og begreper?

Koding og teknologi nevnes allerede i innledningen av pressemeldingen, der de ønsker at forståelse for koding og teknologi skal inn i læreplanene for å gjøre elevene klare for framtidens yrker og der «skolen skal sitte i førersetet» i denne prosessen. Elevene skal kunne håndtere algoritmisk tankegang og programmering.

Men det skal ikke inn som eget fag. Gjennom prosessen med fornyelsen av fagene skal koding og teknologi inn som kunnskapsmål i allerede eksisterende fag. Det er derfor naturlig at det inkluderes som del av matematikk og naturfag, slik en har gjort i Danmark og Sverige.

læremål algebra danmark

Mål i algebra 4-6.trinn hentet fra læreplan i matematikk i Danmark

Videre skal forsøksordningen med Programmering valgfag på ungdomsskolen videreføres som eget valgfag.

Pressemeldingen henviser til dokumentet «Digitaliseringsstrategi for grunnopplæringen», og jeg leter videre etter koding og teknologi. Hovedmålet for strategien presenteres som….

hovedmål digitaliseringsstrategi

….og plutselig var koding og teknologi borte vekk. Nå snakker en kun om digitale ferdigheter.

Lenger ned i dokumentet finner en ønsket om algoritmisk tenkemåte og algoritmiske prosesser, men dette skal gjennom fagfornyelsen vurderes og en må se på hvordan det skal inngå i eksisterende læreplaner.

Hva betyr så alt dette?
Det er stort press fra ulike fronter for å koding og teknologi inn i skolen. IKT-Norge, Lær Kidsa Koding, IKT-senteret og en rekke firma har lagt press på det politiske miljøet for å få koding og teknologi inn i skolen. De fokuserer på at Norge er en sinke på teknologi i skolen. Noen skoler og kommuner har satt i gang egne prosjekt der de tester ut koding på ulike nivåer.

Når det så endelig kommer noe fra regjeringen, jubler jeg ikke høyt, men smiler kanskje litt og sier okei: «Her er nok av utfordringer og muligheter…»

  • Koding og teknologi som del av andre fag, kan fort bli nedprioritert dersom skolene mangler utstyr og kompetanse. IKT som en av fem grunnleggende ferdigheter blir av skoler og lærere over hele landet nedprioritert nettopp på grunn av manglende kompetanse og utstyr. Mine danske lærervenner sier at koding som del av matematikkfaget blir nedprioritert av mange, fordi de ikke innehar kompetansen.
  • Koding og IKT – teknologi som eget fag er valgt i enkelte andre land, blant annet England («Computing»), nettopp for å unngå at det blir valgt vekk på grunn av manglende utstyr og kompetanse. Da blir skoleeier presset på en helt annen måte, enn om de ikke skulle oppfylle et par delmål i en læreplan.
  • Jeg ser at STEM/STEAM – mulighetene er absolutt tilstede for å få mer koding og teknologi inn i skolen med de signalene som ligger i planen. Tverrfaglig undervisning med fokus på STEM(Science-Technology-Engineering-Mathematics) eller STEAM(Science-Technology-Engineering-Art-Mathematics) verdiene ligger trygt innenfor de tankene som ligger i planen. Problemet er at mulighetene for tverrfaglig undervisning er i ferd med å strande som følge av det utvidede faglærerfokuset vi opplever. En tverrfaglighet krever mye fleksibilitet av skolen for å bli gjennomført.
  • Jeg finner ingenting om bevilgninger til ressurser og utstyr. Det er tydeligvis skoleeier sitt ansvar. Dermed blir det mange steder opp til den lokale kommuneøkonomien og de lokale politikerne hvordan det blir løst. Dermed vil ulikhetene forsterkes mellom de som vil og de som ikke vil.
  • Videreutdanning og grunnleggende kompetanse for alle lærere er nødvendig, og det finnes allerede mange gode opplæringstilbud. Nytt av året er at flere høyskoler tilbyr kurs i koding og teknologi. Det er positivt at det også kommer lovnad om IKT-lærerspesialister. Det blir spennende å se hva de ønsker inn i slik spesialistutdanning.

 

 

 

Skriv din epostadresse for å følge denne bloggen og motta meldinger om nye artikler på epost.

Flickr-bilder