Start here

Kategorier

En ny favoritt – Mentimeter.com

Den siste tiden har jeg virkelig falt for tjenesten Mentimeter tilgjengelig gjennom Mentimeter.com Dette er en nettbasert tjeneste som gir deg muligheten til å lage aktiviteter i en interaktiv presentasjon, en workshop eller i klasserommet. Dette kan være med på å gi aktive tilhørere.

Tjenesten er i utgangspunktet gratis, men gratis versjonen gir deg noen begrensninger i blant annet antall tilbakemeldingsaktiviteter per presentasjon og mulighetene til å tilpasse utseendet. Det er plattformuavhengig, både for presentatør og tilskuer.

mentimeterI designverktøyet har en muligheten til å lage helt tradisjonelle slides, som er enkle varianter av de en vanligvis har i f.eks Powerpoint eller KeyNote, men også spesifikke slides som kan være en del av en aktivitet en ønsker å bruke ovenfor publikum eller elevene.

Det kan være blant annet multiple choice spørsmål, innspill til en ordsky, valg av meninger, rangeringer og quiz.

En velger type spørsmål under «Type», og formulerer spørsmål, alternativer og utseende under «Content».

Elevene går inn på siden menti.com og legger inn en kode for å komme inn på aktiviteten. Tiden en ønsker å bruke på aktiviteten kan styres. Enten er en ferdig når alle deltakerne er ferdig, eller når presentatøren ønsker det.

Resultatet genereres automatisk når svarene er kommet inn, og en kan presentere dette på slides direkte når en er ferdig.

Jeg har blant annet brukt det som check-out ved avslutning av timer, som brainstorming og som innspill til f.eks skriveaktiviteter. Resultatene er raskt tilgjengelig og kan presenteres direkte på skjermen.

 

 

Advertisements

Kort om regjeringens koding og teknologi i grunnskolen

Fredag 25.august presenterte kunnskapsministeren og statsministeren «Framtid, fornyelse og digitalisering», en «Digitaliseringsstrategi for grunnopplæringen» i perioden 2017–2021 (tilgjengelig i PDF her) Et  høyst nødvendig dokument i valgkampen, fra en kunnskapsminister som tidligere har vært heller «lunken» til bruk av IKT i skolen.

Hva står så i denne digitaliseringstrategien om en kikker bak alle byråkratiske ord og begreper?

Koding og teknologi nevnes allerede i innledningen av pressemeldingen, der de ønsker at forståelse for koding og teknologi skal inn i læreplanene for å gjøre elevene klare for framtidens yrker og der «skolen skal sitte i førersetet» i denne prosessen. Elevene skal kunne håndtere algoritmisk tankegang og programmering.

Men det skal ikke inn som eget fag. Gjennom prosessen med fornyelsen av fagene skal koding og teknologi inn som kunnskapsmål i allerede eksisterende fag. Det er derfor naturlig at det inkluderes som del av matematikk og naturfag, slik en har gjort i Danmark og Sverige.

læremål algebra danmark

Mål i algebra 4-6.trinn hentet fra læreplan i matematikk i Danmark

Videre skal forsøksordningen med Programmering valgfag på ungdomsskolen videreføres som eget valgfag.

Pressemeldingen henviser til dokumentet «Digitaliseringsstrategi for grunnopplæringen», og jeg leter videre etter koding og teknologi. Hovedmålet for strategien presenteres som….

hovedmål digitaliseringsstrategi

….og plutselig var koding og teknologi borte vekk. Nå snakker en kun om digitale ferdigheter.

Lenger ned i dokumentet finner en ønsket om algoritmisk tenkemåte og algoritmiske prosesser, men dette skal gjennom fagfornyelsen vurderes og en må se på hvordan det skal inngå i eksisterende læreplaner.

Hva betyr så alt dette?
Det er stort press fra ulike fronter for å koding og teknologi inn i skolen. IKT-Norge, Lær Kidsa Koding, IKT-senteret og en rekke firma har lagt press på det politiske miljøet for å få koding og teknologi inn i skolen. De fokuserer på at Norge er en sinke på teknologi i skolen. Noen skoler og kommuner har satt i gang egne prosjekt der de tester ut koding på ulike nivåer.

Når det så endelig kommer noe fra regjeringen, jubler jeg ikke høyt, men smiler kanskje litt og sier okei: «Her er nok av utfordringer og muligheter…»

  • Koding og teknologi som del av andre fag, kan fort bli nedprioritert dersom skolene mangler utstyr og kompetanse. IKT som en av fem grunnleggende ferdigheter blir av skoler og lærere over hele landet nedprioritert nettopp på grunn av manglende kompetanse og utstyr. Mine danske lærervenner sier at koding som del av matematikkfaget blir nedprioritert av mange, fordi de ikke innehar kompetansen.
  • Koding og IKT – teknologi som eget fag er valgt i enkelte andre land, blant annet England («Computing»), nettopp for å unngå at det blir valgt vekk på grunn av manglende utstyr og kompetanse. Da blir skoleeier presset på en helt annen måte, enn om de ikke skulle oppfylle et par delmål i en læreplan.
  • Jeg ser at STEM/STEAM – mulighetene er absolutt tilstede for å få mer koding og teknologi inn i skolen med de signalene som ligger i planen. Tverrfaglig undervisning med fokus på STEM(Science-Technology-Engineering-Mathematics) eller STEAM(Science-Technology-Engineering-Art-Mathematics) verdiene ligger trygt innenfor de tankene som ligger i planen. Problemet er at mulighetene for tverrfaglig undervisning er i ferd med å strande som følge av det utvidede faglærerfokuset vi opplever. En tverrfaglighet krever mye fleksibilitet av skolen for å bli gjennomført.
  • Jeg finner ingenting om bevilgninger til ressurser og utstyr. Det er tydeligvis skoleeier sitt ansvar. Dermed blir det mange steder opp til den lokale kommuneøkonomien og de lokale politikerne hvordan det blir løst. Dermed vil ulikhetene forsterkes mellom de som vil og de som ikke vil.
  • Videreutdanning og grunnleggende kompetanse for alle lærere er nødvendig, og det finnes allerede mange gode opplæringstilbud. Nytt av året er at flere høyskoler tilbyr kurs i koding og teknologi. Det er positivt at det også kommer lovnad om IKT-lærerspesialister. Det blir spennende å se hva de ønsker inn i slik spesialistutdanning.

 

 

 

Ut og fly

Har alltid vært fascinert av fly og flyplasser, og en av mine favorittapper/nettsider er Flightradar24 som viser flytrafikken direkte over hele verden. Alle kommersielle, og en rekke andre, fly som er i luften rundt om kring i verden vises i «real-time» på kartet. En kan følge flyene og finne ut mer informasjon om flyet ved å klikke på det. Destinasjoner, avgangstider og rutetider, flytype og bilder osv er tilgjengelig for hver enkelt flyging.

flightradarSå hvorfor ikke lage et undervisningsopplegg rundt dette, i forbindelse med emnet måling?

I dette opplegget, som jeg laget til 7.klasse, skal de finne fly mellom norske flyplasser. De skal finne litt informasjon og legge inn i et regneark. Der skal de regne med tid og fart. Jeg har valgt fly mellom norske flyplasser, for å unngå problem med tidssoner, men for eldre elever kan en kanskje utfordre dem til å finne ut av dette også.

I oppgave 2, skal de lete rundt i verden etter flyplassinformasjon. Dette er en oppgave som krever litt leting og trening i å bruke søkemotorer på en effektiv måte.

Opplegget fungerte bra, men jeg hadde satt av litt lite tid til undring og nysgjerrige elever som rotet rundt og lette etter kjente flyplasser og flyruter. Jakten på Airbus A380 opptok også enkelt elever.

Det finnes mye informasjon om hvert enkelt fly, og det er også mulig å finne på andre, og mer avanserte oppgaver som går på omregning fra fot og knopp.

Undervisningsopplegget: ut og fly

 

«musikk» på micro:bit

Å si at micro:bit er genial til musikk, er kanskje å ta hardt i. Men det går fint an å bruke den til å lage lyd. Så får heller de med god musikksmak og sarte trommehinner stikke fingrene i ørene når de lytter.

musikk2Microbit har ingen innebygget høyttaler, men det er enkelt å koble til enten et headset eller en høyttaler som har mini-jack tilkobling.

Da bruker vi bare to kabler med krokodilleklemmer fra micro:bit til mini-jack. Den ene kabelen kobler vi mellom en utgang, i dette tilfellet 0 og mini-jack koblingen. Den andre kabelen
mellom mini-jack og jording.

Enkel musikk 1

Det finnes en del ferdigproduserte musikksnutter tilgjengelig i Microsoft PXT editoren som er en av de to editorene det satses på. Her kan en velge den snutten en måtte ønske fra en liste, og spille den av når det er ønsket. I dette tilfellet ved å trykke på knappen A.

Enkel musikk 2

Lag din egen låt ved å velge de tonene du ønsker. Sett inn blokker fra musikkkategorien og bestem hvilke toner du ønsker fra et piano, hvor lenge du vil de skal vare og sett inn pauser dersom du trenger det. Her ser du begynnelsen på Lisa gikk til skolen. Pausen er lagt inn for å skille mellom tonene som er like.

Denne enkle tilnærmingen til å programmere musikk gjør det mulig å lytte seg fram til riktige toner for de elevene som ikke har erfaring med piano. Ønsker enn å utvide arbeidet, kan en snakke om de tallene som presenteres når en velger tonen. Tonen A4 på et piano skal ha 440 Hz, mens A3 har 220 Hz og A5 har 880 Hz.

Mer avansert tilnærming til musikk

Micro:bit har en del sensorer som gi input til musikken. For eksempel kan vi bruke lyssensoren eller akseleratoren for å gi input til hvilke toner som skal spilles.

Musikk styrt av lyssensor

Micro:bit har en lyssensor som registrerer hvor lyst det er rundt en. Lysstyrken måles av LED-lysene (0-255). Jo mørkere det er, jo lavere tall. Jo lysere, jo høyere tall.

Vi tar dette tallet med oss inn i programmet og leker litt med det. Jeg multipliserer verdien med 4 for å få et større register i tonene som skal spilles av. Prøv ut forskjellige verdier, for å få ulikt register.

musikk5

Musikk styrt av akselerometer 1

Micro:bit har også en akselerometer som vi kan bruke til å lage «musikk» basert på bevegelsen i micro:bit. På samme måte som med lyssensoren lar vi verdien som akseleratoren sender inn være grunnlaget for lyden.

Denne gangen har jeg brukt verdiene fra akselerasjon i x-aksen være utgangspunktet for lyden.

musikk6

Musikk styrt av akselerometer 2

En kan også styre inputen fra akselerometeret mer, slik at en får jevnere toner ut av micro:bit. I eksempelet under har jeg laget en stor if – setning som kontrollerer verdien, og utfra verdien spiller av en gitt tone.

En skikkelig utfordring å holde tunga rett i munnen når en koder, og ikke minst når en prøver å spille av melodier etterpå.

musikk7

Geometri og Scratch

I dette undervisningsopplegget har elevene brukt Scratch til å vise at de har forståelse av ulike geometriske figurers egenskaper, samtidig som de får vist at de kan grunnleggende koding av blant annet løkker.

Mål:
– kunne beskrive egenskapene til ulike geometriske figurere (trekanter, firkanter, mangekanter)
– kunne bruke kunnskapen om geometriske figurer til å konstruere dem digitalt
– kunne foreta rotasjon av geometriske figurer

sletteprogram-scratchVi bruker «penn»-funksjonen i Scratch til å tegne med. Vi slår den på før vi begynner å tegne hver enkelt figur, og av når vi er ferdig med figuren. Da unngår vi unødvendige streker.

Vi lager også en slette-funksjon, som vi kan bruke til å rydde med og komme tilbake til utgangspunktet. Jeg valgte å slette når en trykker «0» på tastaturet.

 

tegne-kvadrat-scratchFørste oppgave er å tegne et kvadrat. Sidene i kvadratet skal være 100 px. Dette er en relativt grei oppgave, og erfaringsmessig løser elevene denne raskt.

De som tenker gjennom oppgaven før de begynner å kode, lager kanskje en løkke med en gang, som gjentar selve deler av koden. Jeg valgte å kjøre koden når jeg trykker «1» på tastaturet.

Neste oppgave var å tegne en likesidet trekant, der sidene skal være 100px. Elevene husket godt egenskapene til en likesidet trekant, og satt i gang med friskt mot. Raskt oppstod det problemer, da figuren ikke ble seende ut som en likesidet trekant, men en halv sekskant. Vinkelen 60° ga ikke riktig resultat. Diskusjoner oppstod, og vi kom inn på begrepet «nabovinkler». Etter litt forklaring kom de fram til at nabovinkelen til 60° er 120°, og dette ga også korrekt resultat.

Videre kan en fortsette med rektangel, likebeinet trekant, regulære mangekanter, og la elevene få utfolde og utfordre seg selv.

rotere-kvadrat-scratchSiste del av oppgaven var å arbeide med rotasjon, og jeg ønsket å utfordre dem til å rotere de figurene vi allerede hadde tegnet. Første utfordring ble å få dem til å skjønne at vi skulle rotere figuren flere ganger, slik at vi kom tilbake til utgangspunktet. Altså måtte antallet rotasjoner henge sammen med vinkelen en valgte å rotere.

Roterer vi kvadrat med 90° må vi ha 4 rotasjoner, roterer vi med 60° må vi ha 6 rotasjoner.

De fleste gjenbrukte koden de hadde laget for de ulike geometriske figurene, og kopierte koden før de la dem inn i en ny løkke.

Etterhvert som elevene behersket både rotasjon og tegning av de geometriske figurene, fikk de prøve seg fram på egenhånd. Da ble både farge og tykkelse på pennen variert, og elevene fikk utløp for sine kreative sider.

Scratch fungerer veldig fint til en aktivitet som denne. Det er fort gjort å komme i gang, og en kan klare ganske mye, ganske fort. Det er enkelt å gjøre endringer underveis dersom det ikke fungerer som ønsket. En kan gjenbruke deler av koden i andre figurer, noe som gjør det effektivt for elevene. Det er enkelt å teste ut ting man lurer på, uten at det ødelegger for andre ting.

This slideshow requires JavaScript.

Et eksempel på opplegget finner du på https://scratch.mit.edu/projects/126181910/

Det går fint an å utvide opplegget til å inneholde forskyvning av de geometriske figurere. En kan velge om en vil forskyve den enkelte figuren eller som del av rotasjon.

Flagg og matematikk

Verdens flagg er full av historie, geometri og annen matematikk dersom man er nysgjerrig nok. «Dr Sheldon Coopers fun with flags», en Youtube-serie fra tv-serien «Big Bang Theory» er sikkert veldig interessant for det rette publikum og barn. Min erfaring er at det er mye med flagg som interesserer barn.

Derfor har jeg laget noen oppgaver til bruk i matematikk og samfunnsfag som blant annet gir mye god trening i samtaler, sortering, kategorisering og argumentering rundt geometriske figurer.

Flaggene har jeg funnet på Wikipedia og overført til et eget dokument for å gjøre det lettere å skrive ut.

flagg

Forberedelse:
1. Skriv ut flaggene i farger.
2. Finn fram tomme A4 ark og saks (noen vil kanskje også bruke limstift, men i såfall bruk så lite lim på flaggene som mulig.

Gjennomføring
1. Snakk med elevene om noen flagg. Samtale med dem om geometriske figurer som finnes i flaggene. Be dem komme med eksempler på hvordan noen flagg kan kategoriseres i samme gruppe etter utseende.
2. Del ut arkene med flagg til elevene. De er merket med et tall øverst, som forteller hvilket ark de har fått.
3. La elevene klippe ut flaggene de har fått.
4. De skal så sortere flaggene etter geometriske figurer de finner i flagget, og legge dem ut over arket. De skal finne navn på kategoriene selv.
5. Når elevene er ferdig å sortere og kategorisere dem, skal de gå sammen med 2-3 andre elever som IKKE har samme flagg som dem(ulikt nummer på arket).
6. Hver elev skal presentere sine flagg, og fortelle de andre elevene hvorfor de har sortert og kategorisert slik de har gjort.
7. La elevene få diskutere innad på gruppen om de kunne gjort sorteringen og kategoriseringen annerledes.
8. Gi elevene noen minutter til å gjøre eventuelle endringer, basert på de tilbakemeldingene de har fått fra de andre elevene.
9. De skal nå gå sammen med de elevene som har samme flagg(likt nummer på arket).
10. Hver elev skal presentere sine flagg, og fortelle de andre elevene hvorfor de har sortert og kategorisert slik de har gjort.
11. La elevene få diskutere innad på gruppen om de kunne gjort sorteringen og kategoriseringen annerledes.

Oppsummering
1. Snakk med elevene om hva som var vanskelig med en slik oppgave
2. La dem finne flagg som kunne vært plassert i ulike kategorier

Videreføring
1. La dem plukke ut et flagg de synes er geometrisk spennende. Få dem til å beskrive flagget ved hjelp av geometriske figurer.
2. La dem finne et flagg som de synes er spennende, eksotisk eller ukjent. Finn ut mer om flagget; historie, bakgrunn, valg av farger osv.
3. Veldig mange av flaggene har strenge matematiske beregninger. F.eks skal det nederlandske flagget ha et bredde:lengde forhold som er 2:3. La dem flagg på sitt ark som har slike forholdstall. La dem finne ut hva dette betyr for flaggene.

 

Just do IKT

Denne uken gjennomførte vi teknologiuke på skolen. Et større prosjekt der alle lærere og elever var involvert. Elevene i 1-3., 4. og 5., 6. og 7. ble delt i grupper på tvers av trinnene, og lærerne fikk ansvar for hver sin stasjon. Innholdet på stasjonen la de opp til selv, men jeg hadde kommet med en del forslag og var tilgjengelig for hjelp underveis i planleggingen.

På mandag hadde jeg et lite åpningsshow, der jeg blant annet fløy en programmert drone, virra rundt med VR-briller, og viste hvordan grønnsaker egentlig kan snakke ved hjelp av MakeyMakey. Sistnevnte skapte mye latter i salen.

Resten av uken var det stasjoner minst 1 time om dagen for elevene. De yngste elevene var innom blant annet jakt på QR-koder, tegning av geometriske figurer i Paint, MakeyMakey, BeeBot og LegoWeDo. Elevene i 4. og 5. var innom MakeyMakey, Lego Mindstorms, Lego WeDo og bildebehandling i Picasa. De eldste elevene laget animasjonsfilm, bildebehandling i Picasa, arbeidet med regneark og kodet Micro:bit.

Vi la opp til mye samarbeidsaktiviteter, og elevene arbeidet sammen i par eller små grupper på de aller fleste stasjonene. Det fungerte veldig bra, og var god trening for en del av de elevene som ikke er vant til å arbeide på denne måten.

Uken var en stor suksess, og det var deilig å se at alle lærerne stilte opp! Mange av dem utfordret seg selv, og gjorde ting de kanskje ikke var veldig sikker på. Men de gjennomførte det, og etter hva jeg forstod landet alle sammen på beina med gode stilkarakterer.

This slideshow requires JavaScript.

 

Mine Instragram bilder

Morgenrød #høst #høstdag #høsttur

Skriv din epostadresse for å følge denne bloggen og motta meldinger om nye artikler på epost.

Flickr-bilder