Start here

Kategorier

Nye muligheter med micro:bit

Det skjer hele tiden noe spennende rundt micro:bit (heldigvis) og den siste tiden er det kommet en del oppdateringer som gjør ting enda litt mer brukervennlig. Tickle har kommet med en mulighet til å kode micro:bit og overføre kode via Tickle appen, og Edublocks har lagt blokkbasert Python som virker på micro:biten.

 

Tickle

Tickle har alltid vært flink til å videreutvikle iPad appen slik at den kan brukes til å kode stadig flere objekter. I høst fikk den støtte til Sphero sin sprk+ og i denne oppdateringen fikk den støtte for koding av micro:bit.

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

For å komme i gang må en installere en HEX-fil på micro:bit som forteller at kodingen nå skal foregå i Tickle.

  1. Koble micro:bit til en datamaskin med USB-kabel.
  2. Last ned HEX-filen fra denne adressen https://app.box.com/v/MicrobitTickle og overfør den til micro:biten.
  3. Du må nå kjøre gjennom «Draw a circle» programmet.
  4. Å koble micro:bit til en batteripakke kan være lurt.
  5. Start opp Tickle på iPaden og velg nytt program for iPad.
  6. Velg koble til og følg oppskriften som ligger der. NB! Det kan også være du må slå av og på micro:biten en gang eller to for å få den til å virke. Det kommer fram Tickle på LED-displayet på micro:biten når den er koblet til.

Gjennomfør kodingen med blokkene i Tickle, og velg Kjør for å overføre til micro:bit og kjøre programmet på den. Enkelt og kjapt. Dette skjer live, slik at en kan hele tiden kommunisere med iPaden. Ting som iPaden registrerer kan sendes til micro:bit og ting som micro:bit registrerer kan sendes til iPad. En har også muligheten for å se koden som Swift, dersom det skulle være interessant.

Edublocks

Edublocks er et verktøy med en ide om å gjøre overgangen fra Scratch til Python enkel. En overgang jeg ser er utfordrende for mange elever. De har nå laget en blokkbasert Python-editor tilgjengelig på https://microbit.edublocks.org/ der en bygger opp koden med blokker. Mye likt som i blant annet Scratch. Deretter kan en velge å koden som tekstbasert Python-kode. Enkelt og veldig greit for oss som ikke er verdens beste i å kode Python, og sikker veldig effektivt for dem som ønsker å kode Python raskere.

 

edublocks

Systemet fungerer ypperlig på datamaskin. Overføring av HEX-fil fungerer på samme måte som vi er kjent med fra microbit.org. Last ned og kopier over.

Utfordringen ligger i at en er nødt til å skjønne ganske mye av Python syntaksen for at det skal fungere. Et eksempel er f.eks bruk av egendefinert «grafikk». Mens man i de andre blokkspråkene for micro:bit merker av hvilke lys en vil skal lyse, må en her angi en verdi fra 1-9 dersom en vil at et lys skal lyse.

Reklamer

Løser Rubiks kube med EV3

Noen mennesker har det litt tungt for å lære selv de enkleste ting, som f.eks det å løse en Rubiks kube. 1 og 2 sider går fint, men å løse hele er nesten umulig. Dvs jeg oppdaget en dag at det faktisk er ganske enkelt om en bare lærer seg systemet.

Så derfor, kveld jeg hadde litt tid til overs (utrolig men sant), bygget jeg en Rubiks kube løser av EV3en min (eller guttungens sin…) Fant oppskrift og kode på en nettside kalt Mindcuber , og så var det bare å sette i gang. Litt småproblemer underveis, men jaggu meg klarer ikke maskinen å løse den.

SETT – dagene 2017

Ble invitert til SETT dagene på Lillestrøm 29. og 30.november for å holde foredrag om koding. Valgte å ha fokus på programmering av fysiske objekter i matematikk og naturfagsundervisningen. Har arbeidet mye med dette i klasserommet de siste årene, så jeg hadde naturligvis litt for mye å si. Dermed ble det litt dårlig tid på slutten. Klokket inn på 47 minutter etter en sluttspurt Usain Bolt ville vært stolt av.

Første gang på SETT dagene, og det var artig å treffe igjen folk fra tidligere turer og samlinger. Ble litt skuffet over organiseringen og antall deltakere.

Her er presentasjonen min.

SPOT konferansen 2017

Var så heldig at jeg fikk snakke på Statped sin SPOT konferanse på Lillestrøm 21. og 22.november 2017. Snakket om bruk av enkle dataspill som motivasjon og inspirasjon for skriving for nesten fullsatt sal. Artig.

Her er presentasjonen min.

En ny favoritt – Mentimeter.com

Den siste tiden har jeg virkelig falt for tjenesten Mentimeter tilgjengelig gjennom Mentimeter.com Dette er en nettbasert tjeneste som gir deg muligheten til å lage aktiviteter i en interaktiv presentasjon, en workshop eller i klasserommet. Dette kan være med på å gi aktive tilhørere.

Tjenesten er i utgangspunktet gratis, men gratis versjonen gir deg noen begrensninger i blant annet antall tilbakemeldingsaktiviteter per presentasjon og mulighetene til å tilpasse utseendet. Det er plattformuavhengig, både for presentatør og tilskuer.

mentimeterI designverktøyet har en muligheten til å lage helt tradisjonelle slides, som er enkle varianter av de en vanligvis har i f.eks Powerpoint eller KeyNote, men også spesifikke slides som kan være en del av en aktivitet en ønsker å bruke ovenfor publikum eller elevene.

Det kan være blant annet multiple choice spørsmål, innspill til en ordsky, valg av meninger, rangeringer og quiz.

En velger type spørsmål under «Type», og formulerer spørsmål, alternativer og utseende under «Content».

Elevene går inn på siden menti.com og legger inn en kode for å komme inn på aktiviteten. Tiden en ønsker å bruke på aktiviteten kan styres. Enten er en ferdig når alle deltakerne er ferdig, eller når presentatøren ønsker det.

Resultatet genereres automatisk når svarene er kommet inn, og en kan presentere dette på slides direkte når en er ferdig.

Jeg har blant annet brukt det som check-out ved avslutning av timer, som brainstorming og som innspill til f.eks skriveaktiviteter. Resultatene er raskt tilgjengelig og kan presenteres direkte på skjermen.

 

 

Kort om regjeringens koding og teknologi i grunnskolen

Fredag 25.august presenterte kunnskapsministeren og statsministeren «Framtid, fornyelse og digitalisering», en «Digitaliseringsstrategi for grunnopplæringen» i perioden 2017–2021 (tilgjengelig i PDF her) Et  høyst nødvendig dokument i valgkampen, fra en kunnskapsminister som tidligere har vært heller «lunken» til bruk av IKT i skolen.

Hva står så i denne digitaliseringstrategien om en kikker bak alle byråkratiske ord og begreper?

Koding og teknologi nevnes allerede i innledningen av pressemeldingen, der de ønsker at forståelse for koding og teknologi skal inn i læreplanene for å gjøre elevene klare for framtidens yrker og der «skolen skal sitte i førersetet» i denne prosessen. Elevene skal kunne håndtere algoritmisk tankegang og programmering.

Men det skal ikke inn som eget fag. Gjennom prosessen med fornyelsen av fagene skal koding og teknologi inn som kunnskapsmål i allerede eksisterende fag. Det er derfor naturlig at det inkluderes som del av matematikk og naturfag, slik en har gjort i Danmark og Sverige.

læremål algebra danmark

Mål i algebra 4-6.trinn hentet fra læreplan i matematikk i Danmark

Videre skal forsøksordningen med Programmering valgfag på ungdomsskolen videreføres som eget valgfag.

Pressemeldingen henviser til dokumentet «Digitaliseringsstrategi for grunnopplæringen», og jeg leter videre etter koding og teknologi. Hovedmålet for strategien presenteres som….

hovedmål digitaliseringsstrategi

….og plutselig var koding og teknologi borte vekk. Nå snakker en kun om digitale ferdigheter.

Lenger ned i dokumentet finner en ønsket om algoritmisk tenkemåte og algoritmiske prosesser, men dette skal gjennom fagfornyelsen vurderes og en må se på hvordan det skal inngå i eksisterende læreplaner.

Hva betyr så alt dette?
Det er stort press fra ulike fronter for å koding og teknologi inn i skolen. IKT-Norge, Lær Kidsa Koding, IKT-senteret og en rekke firma har lagt press på det politiske miljøet for å få koding og teknologi inn i skolen. De fokuserer på at Norge er en sinke på teknologi i skolen. Noen skoler og kommuner har satt i gang egne prosjekt der de tester ut koding på ulike nivåer.

Når det så endelig kommer noe fra regjeringen, jubler jeg ikke høyt, men smiler kanskje litt og sier okei: «Her er nok av utfordringer og muligheter…»

  • Koding og teknologi som del av andre fag, kan fort bli nedprioritert dersom skolene mangler utstyr og kompetanse. IKT som en av fem grunnleggende ferdigheter blir av skoler og lærere over hele landet nedprioritert nettopp på grunn av manglende kompetanse og utstyr. Mine danske lærervenner sier at koding som del av matematikkfaget blir nedprioritert av mange, fordi de ikke innehar kompetansen.
  • Koding og IKT – teknologi som eget fag er valgt i enkelte andre land, blant annet England («Computing»), nettopp for å unngå at det blir valgt vekk på grunn av manglende utstyr og kompetanse. Da blir skoleeier presset på en helt annen måte, enn om de ikke skulle oppfylle et par delmål i en læreplan.
  • Jeg ser at STEM/STEAM – mulighetene er absolutt tilstede for å få mer koding og teknologi inn i skolen med de signalene som ligger i planen. Tverrfaglig undervisning med fokus på STEM(Science-Technology-Engineering-Mathematics) eller STEAM(Science-Technology-Engineering-Art-Mathematics) verdiene ligger trygt innenfor de tankene som ligger i planen. Problemet er at mulighetene for tverrfaglig undervisning er i ferd med å strande som følge av det utvidede faglærerfokuset vi opplever. En tverrfaglighet krever mye fleksibilitet av skolen for å bli gjennomført.
  • Jeg finner ingenting om bevilgninger til ressurser og utstyr. Det er tydeligvis skoleeier sitt ansvar. Dermed blir det mange steder opp til den lokale kommuneøkonomien og de lokale politikerne hvordan det blir løst. Dermed vil ulikhetene forsterkes mellom de som vil og de som ikke vil.
  • Videreutdanning og grunnleggende kompetanse for alle lærere er nødvendig, og det finnes allerede mange gode opplæringstilbud. Nytt av året er at flere høyskoler tilbyr kurs i koding og teknologi. Det er positivt at det også kommer lovnad om IKT-lærerspesialister. Det blir spennende å se hva de ønsker inn i slik spesialistutdanning.

 

 

 

Ut og fly

Har alltid vært fascinert av fly og flyplasser, og en av mine favorittapper/nettsider er Flightradar24 som viser flytrafikken direkte over hele verden. Alle kommersielle, og en rekke andre, fly som er i luften rundt om kring i verden vises i «real-time» på kartet. En kan følge flyene og finne ut mer informasjon om flyet ved å klikke på det. Destinasjoner, avgangstider og rutetider, flytype og bilder osv er tilgjengelig for hver enkelt flyging.

flightradarSå hvorfor ikke lage et undervisningsopplegg rundt dette, i forbindelse med emnet måling?

I dette opplegget, som jeg laget til 7.klasse, skal de finne fly mellom norske flyplasser. De skal finne litt informasjon og legge inn i et regneark. Der skal de regne med tid og fart. Jeg har valgt fly mellom norske flyplasser, for å unngå problem med tidssoner, men for eldre elever kan en kanskje utfordre dem til å finne ut av dette også.

I oppgave 2, skal de lete rundt i verden etter flyplassinformasjon. Dette er en oppgave som krever litt leting og trening i å bruke søkemotorer på en effektiv måte.

Opplegget fungerte bra, men jeg hadde satt av litt lite tid til undring og nysgjerrige elever som rotet rundt og lette etter kjente flyplasser og flyruter. Jakten på Airbus A380 opptok også enkelt elever.

Det finnes mye informasjon om hvert enkelt fly, og det er også mulig å finne på andre, og mer avanserte oppgaver som går på omregning fra fot og knopp.

Undervisningsopplegget: ut og fly

 

Mine Instragram bilder

Et smak av vinter #vinter #vinterland #utpåtur Juletrepynt på #Helgelandsfjellet #tysværkommune

Skriv din epostadresse for å følge denne bloggen og motta meldinger om nye artikler på epost.

Flickr-bilder