Start here

Kategorier

Ut og fly

Har alltid vært fascinert av fly og flyplasser, og en av mine favorittapper/nettsider er Flightradar24 som viser flytrafikken direkte over hele verden. Alle kommersielle, og en rekke andre, fly som er i luften rundt om kring i verden vises i «real-time» på kartet. En kan følge flyene og finne ut mer informasjon om flyet ved å klikke på det. Destinasjoner, avgangstider og rutetider, flytype og bilder osv er tilgjengelig for hver enkelt flyging.

flightradarSå hvorfor ikke lage et undervisningsopplegg rundt dette, i forbindelse med emnet måling?

I dette opplegget, som jeg laget til 7.klasse, skal de finne fly mellom norske flyplasser. De skal finne litt informasjon og legge inn i et regneark. Der skal de regne med tid og fart. Jeg har valgt fly mellom norske flyplasser, for å unngå problem med tidssoner, men for eldre elever kan en kanskje utfordre dem til å finne ut av dette også.

I oppgave 2, skal de lete rundt i verden etter flyplassinformasjon. Dette er en oppgave som krever litt leting og trening i å bruke søkemotorer på en effektiv måte.

Opplegget fungerte bra, men jeg hadde satt av litt lite tid til undring og nysgjerrige elever som rotet rundt og lette etter kjente flyplasser og flyruter. Jakten på Airbus A380 opptok også enkelt elever.

Det finnes mye informasjon om hvert enkelt fly, og det er også mulig å finne på andre, og mer avanserte oppgaver som går på omregning fra fot og knopp.

Undervisningsopplegget: ut og fly

 

«musikk» på micro:bit

Å si at micro:bit er genial til musikk, er kanskje å ta hardt i. Men det går fint an å bruke den til å lage lyd. Så får heller de med god musikksmak og sarte trommehinner stikke fingrene i ørene når de lytter.

musikk2Microbit har ingen innebygget høyttaler, men det er enkelt å koble til enten et headset eller en høyttaler som har mini-jack tilkobling.

Da bruker vi bare to kabler med krokodilleklemmer fra micro:bit til mini-jack. Den ene kabelen kobler vi mellom en utgang, i dette tilfellet 0 og mini-jack koblingen. Den andre kabelen
mellom mini-jack og jording.

Enkel musikk 1

Det finnes en del ferdigproduserte musikksnutter tilgjengelig i Microsoft PXT editoren som er en av de to editorene det satses på. Her kan en velge den snutten en måtte ønske fra en liste, og spille den av når det er ønsket. I dette tilfellet ved å trykke på knappen A.

Enkel musikk 2

Lag din egen låt ved å velge de tonene du ønsker. Sett inn blokker fra musikkkategorien og bestem hvilke toner du ønsker fra et piano, hvor lenge du vil de skal vare og sett inn pauser dersom du trenger det. Her ser du begynnelsen på Lisa gikk til skolen. Pausen er lagt inn for å skille mellom tonene som er like.

Denne enkle tilnærmingen til å programmere musikk gjør det mulig å lytte seg fram til riktige toner for de elevene som ikke har erfaring med piano. Ønsker enn å utvide arbeidet, kan en snakke om de tallene som presenteres når en velger tonen. Tonen A4 på et piano skal ha 440 Hz, mens A3 har 220 Hz og A5 har 880 Hz.

Mer avansert tilnærming til musikk

Micro:bit har en del sensorer som gi input til musikken. For eksempel kan vi bruke lyssensoren eller akseleratoren for å gi input til hvilke toner som skal spilles.

Musikk styrt av lyssensor

Micro:bit har en lyssensor som registrerer hvor lyst det er rundt en. Lysstyrken måles av LED-lysene (0-255). Jo mørkere det er, jo lavere tall. Jo lysere, jo høyere tall.

Vi tar dette tallet med oss inn i programmet og leker litt med det. Jeg multipliserer verdien med 4 for å få et større register i tonene som skal spilles av. Prøv ut forskjellige verdier, for å få ulikt register.

musikk5

Musikk styrt av akselerometer 1

Micro:bit har også en akselerometer som vi kan bruke til å lage «musikk» basert på bevegelsen i micro:bit. På samme måte som med lyssensoren lar vi verdien som akseleratoren sender inn være grunnlaget for lyden.

Denne gangen har jeg brukt verdiene fra akselerasjon i x-aksen være utgangspunktet for lyden.

musikk6

Musikk styrt av akselerometer 2

En kan også styre inputen fra akselerometeret mer, slik at en får jevnere toner ut av micro:bit. I eksempelet under har jeg laget en stor if – setning som kontrollerer verdien, og utfra verdien spiller av en gitt tone.

En skikkelig utfordring å holde tunga rett i munnen når en koder, og ikke minst når en prøver å spille av melodier etterpå.

musikk7

Geometri og Scratch

I dette undervisningsopplegget har elevene brukt Scratch til å vise at de har forståelse av ulike geometriske figurers egenskaper, samtidig som de får vist at de kan grunnleggende koding av blant annet løkker.

Mål:
– kunne beskrive egenskapene til ulike geometriske figurere (trekanter, firkanter, mangekanter)
– kunne bruke kunnskapen om geometriske figurer til å konstruere dem digitalt
– kunne foreta rotasjon av geometriske figurer

sletteprogram-scratchVi bruker «penn»-funksjonen i Scratch til å tegne med. Vi slår den på før vi begynner å tegne hver enkelt figur, og av når vi er ferdig med figuren. Da unngår vi unødvendige streker.

Vi lager også en slette-funksjon, som vi kan bruke til å rydde med og komme tilbake til utgangspunktet. Jeg valgte å slette når en trykker «0» på tastaturet.

 

tegne-kvadrat-scratchFørste oppgave er å tegne et kvadrat. Sidene i kvadratet skal være 100 px. Dette er en relativt grei oppgave, og erfaringsmessig løser elevene denne raskt.

De som tenker gjennom oppgaven før de begynner å kode, lager kanskje en løkke med en gang, som gjentar selve deler av koden. Jeg valgte å kjøre koden når jeg trykker «1» på tastaturet.

Neste oppgave var å tegne en likesidet trekant, der sidene skal være 100px. Elevene husket godt egenskapene til en likesidet trekant, og satt i gang med friskt mot. Raskt oppstod det problemer, da figuren ikke ble seende ut som en likesidet trekant, men en halv sekskant. Vinkelen 60° ga ikke riktig resultat. Diskusjoner oppstod, og vi kom inn på begrepet «nabovinkler». Etter litt forklaring kom de fram til at nabovinkelen til 60° er 120°, og dette ga også korrekt resultat.

Videre kan en fortsette med rektangel, likebeinet trekant, regulære mangekanter, og la elevene få utfolde og utfordre seg selv.

rotere-kvadrat-scratchSiste del av oppgaven var å arbeide med rotasjon, og jeg ønsket å utfordre dem til å rotere de figurene vi allerede hadde tegnet. Første utfordring ble å få dem til å skjønne at vi skulle rotere figuren flere ganger, slik at vi kom tilbake til utgangspunktet. Altså måtte antallet rotasjoner henge sammen med vinkelen en valgte å rotere.

Roterer vi kvadrat med 90° må vi ha 4 rotasjoner, roterer vi med 60° må vi ha 6 rotasjoner.

De fleste gjenbrukte koden de hadde laget for de ulike geometriske figurene, og kopierte koden før de la dem inn i en ny løkke.

Etterhvert som elevene behersket både rotasjon og tegning av de geometriske figurene, fikk de prøve seg fram på egenhånd. Da ble både farge og tykkelse på pennen variert, og elevene fikk utløp for sine kreative sider.

Scratch fungerer veldig fint til en aktivitet som denne. Det er fort gjort å komme i gang, og en kan klare ganske mye, ganske fort. Det er enkelt å gjøre endringer underveis dersom det ikke fungerer som ønsket. En kan gjenbruke deler av koden i andre figurer, noe som gjør det effektivt for elevene. Det er enkelt å teste ut ting man lurer på, uten at det ødelegger for andre ting.

This slideshow requires JavaScript.

Et eksempel på opplegget finner du på https://scratch.mit.edu/projects/126181910/

Det går fint an å utvide opplegget til å inneholde forskyvning av de geometriske figurere. En kan velge om en vil forskyve den enkelte figuren eller som del av rotasjon.

Flagg og matematikk

Verdens flagg er full av historie, geometri og annen matematikk dersom man er nysgjerrig nok. «Dr Sheldon Coopers fun with flags», en Youtube-serie fra tv-serien «Big Bang Theory» er sikkert veldig interessant for det rette publikum og barn. Min erfaring er at det er mye med flagg som interesserer barn.

Derfor har jeg laget noen oppgaver til bruk i matematikk og samfunnsfag som blant annet gir mye god trening i samtaler, sortering, kategorisering og argumentering rundt geometriske figurer.

Flaggene har jeg funnet på Wikipedia og overført til et eget dokument for å gjøre det lettere å skrive ut.

flagg

Forberedelse:
1. Skriv ut flaggene i farger.
2. Finn fram tomme A4 ark og saks (noen vil kanskje også bruke limstift, men i såfall bruk så lite lim på flaggene som mulig.

Gjennomføring
1. Snakk med elevene om noen flagg. Samtale med dem om geometriske figurer som finnes i flaggene. Be dem komme med eksempler på hvordan noen flagg kan kategoriseres i samme gruppe etter utseende.
2. Del ut arkene med flagg til elevene. De er merket med et tall øverst, som forteller hvilket ark de har fått.
3. La elevene klippe ut flaggene de har fått.
4. De skal så sortere flaggene etter geometriske figurer de finner i flagget, og legge dem ut over arket. De skal finne navn på kategoriene selv.
5. Når elevene er ferdig å sortere og kategorisere dem, skal de gå sammen med 2-3 andre elever som IKKE har samme flagg som dem(ulikt nummer på arket).
6. Hver elev skal presentere sine flagg, og fortelle de andre elevene hvorfor de har sortert og kategorisert slik de har gjort.
7. La elevene få diskutere innad på gruppen om de kunne gjort sorteringen og kategoriseringen annerledes.
8. Gi elevene noen minutter til å gjøre eventuelle endringer, basert på de tilbakemeldingene de har fått fra de andre elevene.
9. De skal nå gå sammen med de elevene som har samme flagg(likt nummer på arket).
10. Hver elev skal presentere sine flagg, og fortelle de andre elevene hvorfor de har sortert og kategorisert slik de har gjort.
11. La elevene få diskutere innad på gruppen om de kunne gjort sorteringen og kategoriseringen annerledes.

Oppsummering
1. Snakk med elevene om hva som var vanskelig med en slik oppgave
2. La dem finne flagg som kunne vært plassert i ulike kategorier

Videreføring
1. La dem plukke ut et flagg de synes er geometrisk spennende. Få dem til å beskrive flagget ved hjelp av geometriske figurer.
2. La dem finne et flagg som de synes er spennende, eksotisk eller ukjent. Finn ut mer om flagget; historie, bakgrunn, valg av farger osv.
3. Veldig mange av flaggene har strenge matematiske beregninger. F.eks skal det nederlandske flagget ha et bredde:lengde forhold som er 2:3. La dem flagg på sitt ark som har slike forholdstall. La dem finne ut hva dette betyr for flaggene.

 

Just do IKT

Denne uken gjennomførte vi teknologiuke på skolen. Et større prosjekt der alle lærere og elever var involvert. Elevene i 1-3., 4. og 5., 6. og 7. ble delt i grupper på tvers av trinnene, og lærerne fikk ansvar for hver sin stasjon. Innholdet på stasjonen la de opp til selv, men jeg hadde kommet med en del forslag og var tilgjengelig for hjelp underveis i planleggingen.

På mandag hadde jeg et lite åpningsshow, der jeg blant annet fløy en programmert drone, virra rundt med VR-briller, og viste hvordan grønnsaker egentlig kan snakke ved hjelp av MakeyMakey. Sistnevnte skapte mye latter i salen.

Resten av uken var det stasjoner minst 1 time om dagen for elevene. De yngste elevene var innom blant annet jakt på QR-koder, tegning av geometriske figurer i Paint, MakeyMakey, BeeBot og LegoWeDo. Elevene i 4. og 5. var innom MakeyMakey, Lego Mindstorms, Lego WeDo og bildebehandling i Picasa. De eldste elevene laget animasjonsfilm, bildebehandling i Picasa, arbeidet med regneark og kodet Micro:bit.

Vi la opp til mye samarbeidsaktiviteter, og elevene arbeidet sammen i par eller små grupper på de aller fleste stasjonene. Det fungerte veldig bra, og var god trening for en del av de elevene som ikke er vant til å arbeide på denne måten.

Uken var en stor suksess, og det var deilig å se at alle lærerne stilte opp! Mange av dem utfordret seg selv, og gjorde ting de kanskje ikke var veldig sikker på. Men de gjennomførte det, og etter hva jeg forstod landet alle sammen på beina med gode stilkarakterer.

This slideshow requires JavaScript.

 

Oppsummering av 2016

Årets siste dag, og en kjapp oppsummering er på sin plass. Det har vært stille på bloggen den siste tiden, men jeg har rett og slett ikke hatt tid til å skrive. Det har vært et travelt år, og sånn det ser ut, så blir ikke 2017 mindre travelt.

First Lego League
Høsten begynte med slipp av årets oppdrag, Animal Allies, og en stund så det ut som om ingen av mine håpefulle skulle delta. Endte med at jeg ble kursholder og dommer, eldstemann ble Ambassadør og dommer, fruen ble veileder og yngstemann som deltaker på Smarcofties. Smarties er et lag som består av elever fra to skoler, og har sin opprinnelse fra Kodeklubben Tysvær. De vant Championsprisen i Haugesund, og vant Samarbeidsprisen i Skandinavisk finale. Dermed blir det tur på hele familien til FLLOEC i Århus i mai.

Smarties er allerede godt kjent i FLL trakter, og videoen der junior kommer med årets gullkorn «den indre ingeniør» er sett over 100 000 ganger.

I et forsøk på å holde aktivitet i FLL lagene i regionen, vil vi prøve arrangere noen mindre konkurranser utover våren.

Studier
I vår avsluttet jeg matematikkstudiene ved Høgskolen i Bergen. Det var et interessant år, og jeg håpet at jeg kunne fortsette studiene dette året også. Dessverre var det lite vilje i kommunen til å sende lærere på videreutdanning, så jeg må prøve igjen et annet år.

Kodeklubben Tysvær
I vinter fikk vi Kodeklubben Tysvær opp å gå. En liten gruppe ildsjeler fikk igang et kurs i Scratch, og påmeldingen var større enn vi hadde sett for oss. Heldigvis hadde vi store lokaler, så vi fikk plass til alle. Denne høsten klarte vi å avholde et kurs i Scratch og et i Python. Blir spennende å se hva vi klarer å få til videre.

Lær Kidsa Koding
Samarbeidet med Lær Kidsa Koding har fortsatt. To ganger har de hyret meg inn for å holde foredrag for andre lærere. Spennende og lærerikt. Det er flere lærere rundt omkring i Norge som tør å ta koding inn i klasserommet, så jeg håper at flere slike konferanser vil bli avholdt. Jeg håper også at vi kan sette fokus på det pedagogiske og utvikle den didaktiske tenkingen, og ikke bare ha fokus på det teknologiske. For å nå målet tror jeg vi må bevise og dokumentere effekten av koding som erstatning for andre undervisningsformer.

Grinde skule
Til sommeren avsluttet vi forsøket med koding som fag i 7.klasse. Dette var såpass interessant og lærerikt at vi utvidet forsøket til 6.og 7.klasse, og samtidig som vi la opp til en rekke aktiviteter preget av koding på de andre trinnene. Vi har kjøpt inn en del utstyr, blant annet Lego WeDo, BeeBots og MakeyMakey som vi håper vil skape mye aktivitet.

cofrerne kurses litt etter litt, og flere og flere av dem setter i gang kodeaktiviteter uten at jeg er med dem.

I forbindelse med Kodetimen, som hele skolen deltok på, hadde jeg med meg fire elever som veiledet skoleledere, rektorer og inspektører i kommunen. Håper dette kan være med å skape litt entusiasme på de andre skolene.

 

Etwinning
I oktober var jeg med IKT-senteret til Tallinn for å holde foredrag om innovativ bruk av IKT og veilede norske lærere som skulle være med på ulike internasjonale prosjekter. Interessant å ha en slik rolle, og det blir spennende å gjennomføre mitt eget prosjekt, sammen med en skole i Estland. Blir et MakerSpace inspirert prosjekt der vi skal bruke MakeyMakey som en del av musikkundervisningen.

Hva så med 2017?
2017 blir nok ikke så mye mindre travelt enn 2016, men jeg kommer til å være mye mer selektiv i hva jeg sier ja til (er kanskje altfor snill….) Blitt i overkant mange oppdrag som krever mye for- og etterarbeid mens utbyttet er relativt skralt. Har fått tak i en del Micro:bits og MakeyMakeys og gleder meg til å ta dem i bruk med både Kodeklubben og elevene på Grinde skule. Skal arbeide mye med MakerSpace tanken, og se på hvordan vi kan klare å få det inn i skolen på en god måte.

 

Pair programming

pair-programming

Pair programming, eller på godt norsk, parkoding, er en arbeidsmåte hentet fra arbeidslivet der to arbeider sammen på en datamaskin. De to har ulike roller. Den, «the driver» eller på norsk, «sjåføren», styrer mus og tastatur og skriver koden, mens den andre, «the navigator» eller på norsk «kartleseren» leser gjennom koden og evaluerer den etter hvert som koden blir skrevet. De to bytter roller regelmessig.

Arbeidsmetoden er også et nyttig redskap i undervisningen når en koder. En god fordeling av arbeidsoppgavene, sammen med gode kjøreregler kan gi et meget sterkt resultat.

Jeg har brukt metoden periodevis de siste årene i ulike kodeprosjekter ved Grinde skule, og har veldig god erfaring med bruk av metoden i klassen. Jeg opplever at elevene setter stor pris på metoden som en del av timene. De finner raskt ut at to hoder som oftest tenker bedre enn ett, 0g dermed kan faktisk 1 + 1 > 2

Senest denne uken, da vi arbeidet med geometri i Scratch, så jeg verdien av denne arbeidsmetoden. Jeg ga dem oppgaver med å konstruere ulike geometriske figurere i Scratch uten oppskrift. De fikk kun se min løsning på den digitale tavlen. Noen av parene satte raskt i gang og skjønte hvordan de kunne løse den, mens andre par slet med å komme i gang. Da jeg utfordret dem i å snakke sammen og diskutere ulike tilnærminger tok det raskt av. Løkker dukket opp, andre geometriske figurer enn dem jeg nevnte ble tryllet fram. Noen kom sågar i gang med rotasjon, lenge før jeg nevnte det. Kreativiteten og mestringsgleden boblet i kamp med andre hormoner en finner i en 7.klasse…..

Det oppstår også en form for kommunikasjon som benytter et annet språk enn det elevene vanligvis bruker. Respekt for kjørereglene fører til god arbeidsmetodikk, og kommunikasjonen kan dreie seg om det som skjer på skjermen. Språket er tilpasset den sosiale og teknologiske konteksten det foregår i, og faguttrykk må benyttes for å få den andre til å forstå.

Vi hadde også en kodetime med fadderklassen denne uken. Da plasserte vi dem sammen i par. De eldste hadde vært gjennom oppgavene tidligere, så de fungerte stort sett som kartlesere denne timen, og sørget for at de yngste elevene fikk programmere mye samtidig som de opplevde mestring på området. De eldste følte seg som lærere og følte at de både hadde undervist og lært noe i timen.

Mine Instragram bilder

Ikke mye som minner om gamle dagers prakt #ungdomsheimen #forfall #kvamskogen #kvamherad Lifthill #thundercoaster #tusenfryd #rollercoaster

Skriv din epostadresse for å følge denne bloggen og motta meldinger om nye artikler på epost.

Flickr-bilder