Hjem » micro:bit

Category Archives: micro:bit

«musikk» på micro:bit

Å si at micro:bit er genial til musikk, er kanskje å ta hardt i. Men det går fint an å bruke den til å lage lyd. Så får heller de med god musikksmak og sarte trommehinner stikke fingrene i ørene når de lytter.

musikk2Microbit har ingen innebygget høyttaler, men det er enkelt å koble til enten et headset eller en høyttaler som har mini-jack tilkobling.

Da bruker vi bare to kabler med krokodilleklemmer fra micro:bit til mini-jack. Den ene kabelen kobler vi mellom en utgang, i dette tilfellet 0 og mini-jack koblingen. Den andre kabelen
mellom mini-jack og jording.

Enkel musikk 1

Det finnes en del ferdigproduserte musikksnutter tilgjengelig i Microsoft PXT editoren som er en av de to editorene det satses på. Her kan en velge den snutten en måtte ønske fra en liste, og spille den av når det er ønsket. I dette tilfellet ved å trykke på knappen A.

Enkel musikk 2

Lag din egen låt ved å velge de tonene du ønsker. Sett inn blokker fra musikkkategorien og bestem hvilke toner du ønsker fra et piano, hvor lenge du vil de skal vare og sett inn pauser dersom du trenger det. Her ser du begynnelsen på Lisa gikk til skolen. Pausen er lagt inn for å skille mellom tonene som er like.

Denne enkle tilnærmingen til å programmere musikk gjør det mulig å lytte seg fram til riktige toner for de elevene som ikke har erfaring med piano. Ønsker enn å utvide arbeidet, kan en snakke om de tallene som presenteres når en velger tonen. Tonen A4 på et piano skal ha 440 Hz, mens A3 har 220 Hz og A5 har 880 Hz.

Mer avansert tilnærming til musikk

Micro:bit har en del sensorer som gi input til musikken. For eksempel kan vi bruke lyssensoren eller akseleratoren for å gi input til hvilke toner som skal spilles.

Musikk styrt av lyssensor

Micro:bit har en lyssensor som registrerer hvor lyst det er rundt en. Lysstyrken måles av LED-lysene (0-255). Jo mørkere det er, jo lavere tall. Jo lysere, jo høyere tall.

Vi tar dette tallet med oss inn i programmet og leker litt med det. Jeg multipliserer verdien med 4 for å få et større register i tonene som skal spilles av. Prøv ut forskjellige verdier, for å få ulikt register.

musikk5

Musikk styrt av akselerometer 1

Micro:bit har også en akselerometer som vi kan bruke til å lage «musikk» basert på bevegelsen i micro:bit. På samme måte som med lyssensoren lar vi verdien som akseleratoren sender inn være grunnlaget for lyden.

Denne gangen har jeg brukt verdiene fra akselerasjon i x-aksen være utgangspunktet for lyden.

musikk6

Musikk styrt av akselerometer 2

En kan også styre inputen fra akselerometeret mer, slik at en får jevnere toner ut av micro:bit. I eksempelet under har jeg laget en stor if – setning som kontrollerer verdien, og utfra verdien spiller av en gitt tone.

En skikkelig utfordring å holde tunga rett i munnen når en koder, og ikke minst når en prøver å spille av melodier etterpå.

musikk7

Advertisements

Just do IKT

Denne uken gjennomførte vi teknologiuke på skolen. Et større prosjekt der alle lærere og elever var involvert. Elevene i 1-3., 4. og 5., 6. og 7. ble delt i grupper på tvers av trinnene, og lærerne fikk ansvar for hver sin stasjon. Innholdet på stasjonen la de opp til selv, men jeg hadde kommet med en del forslag og var tilgjengelig for hjelp underveis i planleggingen.

På mandag hadde jeg et lite åpningsshow, der jeg blant annet fløy en programmert drone, virra rundt med VR-briller, og viste hvordan grønnsaker egentlig kan snakke ved hjelp av MakeyMakey. Sistnevnte skapte mye latter i salen.

Resten av uken var det stasjoner minst 1 time om dagen for elevene. De yngste elevene var innom blant annet jakt på QR-koder, tegning av geometriske figurer i Paint, MakeyMakey, BeeBot og LegoWeDo. Elevene i 4. og 5. var innom MakeyMakey, Lego Mindstorms, Lego WeDo og bildebehandling i Picasa. De eldste elevene laget animasjonsfilm, bildebehandling i Picasa, arbeidet med regneark og kodet Micro:bit.

Vi la opp til mye samarbeidsaktiviteter, og elevene arbeidet sammen i par eller små grupper på de aller fleste stasjonene. Det fungerte veldig bra, og var god trening for en del av de elevene som ikke er vant til å arbeide på denne måten.

Uken var en stor suksess, og det var deilig å se at alle lærerne stilte opp! Mange av dem utfordret seg selv, og gjorde ting de kanskje ikke var veldig sikker på. Men de gjennomførte det, og etter hva jeg forstod landet alle sammen på beina med gode stilkarakterer.

This slideshow requires JavaScript.

 

Oppsummering av 2016

Årets siste dag, og en kjapp oppsummering er på sin plass. Det har vært stille på bloggen den siste tiden, men jeg har rett og slett ikke hatt tid til å skrive. Det har vært et travelt år, og sånn det ser ut, så blir ikke 2017 mindre travelt.

First Lego League
Høsten begynte med slipp av årets oppdrag, Animal Allies, og en stund så det ut som om ingen av mine håpefulle skulle delta. Endte med at jeg ble kursholder og dommer, eldstemann ble Ambassadør og dommer, fruen ble veileder og yngstemann som deltaker på Smarcofties. Smarties er et lag som består av elever fra to skoler, og har sin opprinnelse fra Kodeklubben Tysvær. De vant Championsprisen i Haugesund, og vant Samarbeidsprisen i Skandinavisk finale. Dermed blir det tur på hele familien til FLLOEC i Århus i mai.

Smarties er allerede godt kjent i FLL trakter, og videoen der junior kommer med årets gullkorn «den indre ingeniør» er sett over 100 000 ganger.

I et forsøk på å holde aktivitet i FLL lagene i regionen, vil vi prøve arrangere noen mindre konkurranser utover våren.

Studier
I vår avsluttet jeg matematikkstudiene ved Høgskolen i Bergen. Det var et interessant år, og jeg håpet at jeg kunne fortsette studiene dette året også. Dessverre var det lite vilje i kommunen til å sende lærere på videreutdanning, så jeg må prøve igjen et annet år.

Kodeklubben Tysvær
I vinter fikk vi Kodeklubben Tysvær opp å gå. En liten gruppe ildsjeler fikk igang et kurs i Scratch, og påmeldingen var større enn vi hadde sett for oss. Heldigvis hadde vi store lokaler, så vi fikk plass til alle. Denne høsten klarte vi å avholde et kurs i Scratch og et i Python. Blir spennende å se hva vi klarer å få til videre.

Lær Kidsa Koding
Samarbeidet med Lær Kidsa Koding har fortsatt. To ganger har de hyret meg inn for å holde foredrag for andre lærere. Spennende og lærerikt. Det er flere lærere rundt omkring i Norge som tør å ta koding inn i klasserommet, så jeg håper at flere slike konferanser vil bli avholdt. Jeg håper også at vi kan sette fokus på det pedagogiske og utvikle den didaktiske tenkingen, og ikke bare ha fokus på det teknologiske. For å nå målet tror jeg vi må bevise og dokumentere effekten av koding som erstatning for andre undervisningsformer.

Grinde skule
Til sommeren avsluttet vi forsøket med koding som fag i 7.klasse. Dette var såpass interessant og lærerikt at vi utvidet forsøket til 6.og 7.klasse, og samtidig som vi la opp til en rekke aktiviteter preget av koding på de andre trinnene. Vi har kjøpt inn en del utstyr, blant annet Lego WeDo, BeeBots og MakeyMakey som vi håper vil skape mye aktivitet.

cofrerne kurses litt etter litt, og flere og flere av dem setter i gang kodeaktiviteter uten at jeg er med dem.

I forbindelse med Kodetimen, som hele skolen deltok på, hadde jeg med meg fire elever som veiledet skoleledere, rektorer og inspektører i kommunen. Håper dette kan være med å skape litt entusiasme på de andre skolene.

 

Etwinning
I oktober var jeg med IKT-senteret til Tallinn for å holde foredrag om innovativ bruk av IKT og veilede norske lærere som skulle være med på ulike internasjonale prosjekter. Interessant å ha en slik rolle, og det blir spennende å gjennomføre mitt eget prosjekt, sammen med en skole i Estland. Blir et MakerSpace inspirert prosjekt der vi skal bruke MakeyMakey som en del av musikkundervisningen.

Hva så med 2017?
2017 blir nok ikke så mye mindre travelt enn 2016, men jeg kommer til å være mye mer selektiv i hva jeg sier ja til (er kanskje altfor snill….) Blitt i overkant mange oppdrag som krever mye for- og etterarbeid mens utbyttet er relativt skralt. Har fått tak i en del Micro:bits og MakeyMakeys og gleder meg til å ta dem i bruk med både Kodeklubben og elevene på Grinde skule. Skal arbeide mye med MakerSpace tanken, og se på hvordan vi kan klare å få det inn i skolen på en god måte.

 

micro:bit via mobiltelefonen

En flott mulighet med micro:bit er at den kan programmeres via nettbrett og mobiltelefonen. For å forenkle dette, er det laget en app som gjør det mulig å kommunisere med telefonen via bluetooth. Den er tilgjengelig via både Play store for android mobiltelefoner og nettbrett, og via App store for iPhone og iPad.

microbit_mobil1.pngDet første som må gjøres etter nedlastingen er å sette opp koblingen mellom micro:bit og telefon. Når en starter opp appen får en muligheten til å gjøre dette gjennom en veiviser fra startsiden på appen. Det kan være litt krøkkete med siste steg, da displayet på micro:biten viser en 6-sifret kode som du må skrive inn samtidig som den går over skjermen. Kan være lurt å være to når dette skal gjøres.

Neste gang en starter opp appen og vil koble til microbiten, velger en bare connections på nytt, og kobler opp. Trenger ikke å følge veiviseren flere ganger. Dersom en kobler micro:biten opp på flere bærbare enheter, kan det være at en må kjøre veiviseren dersom den ikke klarer å skille mellom enhetene.

Velger en Create code, åpnes nettleseren og går til micro:bit hjemmesiden. Her har en tilgang til de samme kodeverktøyene som en har fra andre enheter, dog visuelt noe mindre. Alle funksjonene er tilstede, og dermed fullt funksjonelt til å kode. Til og med testfunksjonen av koden fungerer.microbit_mobil2

Når en er ferdig å kode i nettleseren, må en kompilere og laste ned som om en jobbet på en datamaskin. En trenger ikke å åpne filen, for den lagres slik at appen får tilgang til den. For å overføre skriptet, velger en Flash i appen. Da får en tilgang til scriptene og kan overføre dem til micro:biten.

I høyre hjørnet kan en se om en koblet til micro:biten, og eventuelt koble seg opp. Velg deretter ønsket script, og velg Flash. Scriptet overføres til micro:bit og restartes.

Bluetooth funksjonaliteten skal også gi micro:bit mulighet til å sende beskjeder til mobiltelefon, om blant annet bruk av kamera. Micro:bit skal kunne sende beskjed til mobiltelefonen om å ta bilder eller video.

Dette har jeg enda ikke fått til å fungere. Foreløpige undersøkelser tyder på at det har med tillatelser å gjøre på min telefon. Skal teste ut på iPad i løpet av helgen, så får vi se.

Muligheten for å kode micro:bit via bærbare enheter som nettbrett og mobiltelefon, gjør det enda mer spennende å ta den i bruk.

micro:bit – stein saks papir

Kjedet meg litt. Var ingen som ville leke med meg i ettermiddag, så da laget jeg meg like godt et lite spill på micro:bit Verdens enkleste spill, som det faktisk avholdes konkurranser i. Da jeg hadde laget den og lekt meg litt, påpekte selvfølgelig noen i huset at den burde telle fra fra 2 og ikke 3…..

Koden er veldig enkel, men den funker. Når knappen A presses, telles ned (2,1) deretter random number fra 0-2. Dersom verdien 0, vises saks i LED, 1 gir papir osv.

kode stein saks papir

Og slik ser det ut når jeg spiller. Flaut, men jeg greier å tape mot meg selv…

 

 

micro:bit – mine første erfaringer

I vår fikk 1 million elever i år 7 i Storbritania hver sin micro:bit, en minidatamaskin på 5 cm x 4 cm som er utviklet og finansiert i all hovedsak av BBC. Den inneholder det meste en skulle trenge for å kunne utvikle og programmere egne teknologiprosjekter; prosessor, knapper, akselerometer, kompass, bluetooth, usb, mulighet for batteri og led-display.

prosessor, tilkoblinger

micro:bit – prosessor, tilkoblinger

micro:bit - led-display og knapper

micro:bit – led-display og knapper

The ultimate packFor mer informasjon om hardware, sjekk denne siden.

Min egen micro:bit kom i posten i begynnelsen av juli, bestilt fra www.techwillsaveus.com Jeg bestilte en prosjektpakke, som i tillegg til micro:bit også inneholdt krokodilleklemmer, kabler, buzzer, kobberteip og sugru (formbar lim som omformes til gummi…) Altså mange småting som kan brukes til ulike prosjekter.

Prisen er heller ikke avskrekkende, i underkant av 300 kr. Bare micro:bit ligger på omlag 150 kr. Rimeligere enn Arduino, Code bug og Makey Makey.

Micro:bit er «open source» mikro-datamaskin som enkelt kan programmeres til å gjøre det en selv måtte ønske. Nettsiden http://www.microbit.co.uk er navet til micro:bit og her kan en programmere den via fire ulike programmeringsspråk: Code Kingdoms JavaScript, Microsofts Block Editor, Microsofts Touch Develop og Pythons MicroPython.

En kan gratis lage seg en bruker på nettstedet, og lagre sine egne kodeskript. Når en er ferdig med koden, kompileres den og kopieres over til micro:biten, som vises som en disk på datamaskinen din når den er koblet til datamaskinen med USB-kabel. En trenger altså ikke installere noe som helst for å programmere den.

På nettstedet finnes opplæringsoppgaver på de ulike programmeringsspråkene, og det er enkelt å teste ut koden på en virtuell micro:bit som finnes på nettsiden. Dermed trenger en ikke kompilere og overføre programmet for å teste. Genialt!

På nettstedet http://www.microbit.co.uk finnes også en rekke eksempler på prosjekter som er mulig å gjennomføre med micro:bit. Selv var mitt første prosjekt en skritteller, der jeg brukte akselerometeret for å registrere bevegelsen. Her er koden i tre av språkene som finnes tilgjengelig for micro:bit