Hjem » Musikk

Category Archives: Musikk

«musikk» på micro:bit

Å si at micro:bit er genial til musikk, er kanskje å ta hardt i. Men det går fint an å bruke den til å lage lyd. Så får heller de med god musikksmak og sarte trommehinner stikke fingrene i ørene når de lytter.

musikk2Microbit har ingen innebygget høyttaler, men det er enkelt å koble til enten et headset eller en høyttaler som har mini-jack tilkobling.

Da bruker vi bare to kabler med krokodilleklemmer fra micro:bit til mini-jack. Den ene kabelen kobler vi mellom en utgang, i dette tilfellet 0 og mini-jack koblingen. Den andre kabelen
mellom mini-jack og jording.

Enkel musikk 1

Det finnes en del ferdigproduserte musikksnutter tilgjengelig i Microsoft PXT editoren som er en av de to editorene det satses på. Her kan en velge den snutten en måtte ønske fra en liste, og spille den av når det er ønsket. I dette tilfellet ved å trykke på knappen A.

Enkel musikk 2

Lag din egen låt ved å velge de tonene du ønsker. Sett inn blokker fra musikkkategorien og bestem hvilke toner du ønsker fra et piano, hvor lenge du vil de skal vare og sett inn pauser dersom du trenger det. Her ser du begynnelsen på Lisa gikk til skolen. Pausen er lagt inn for å skille mellom tonene som er like.

Denne enkle tilnærmingen til å programmere musikk gjør det mulig å lytte seg fram til riktige toner for de elevene som ikke har erfaring med piano. Ønsker enn å utvide arbeidet, kan en snakke om de tallene som presenteres når en velger tonen. Tonen A4 på et piano skal ha 440 Hz, mens A3 har 220 Hz og A5 har 880 Hz.

Mer avansert tilnærming til musikk

Micro:bit har en del sensorer som gi input til musikken. For eksempel kan vi bruke lyssensoren eller akseleratoren for å gi input til hvilke toner som skal spilles.

Musikk styrt av lyssensor

Micro:bit har en lyssensor som registrerer hvor lyst det er rundt en. Lysstyrken måles av LED-lysene (0-255). Jo mørkere det er, jo lavere tall. Jo lysere, jo høyere tall.

Vi tar dette tallet med oss inn i programmet og leker litt med det. Jeg multipliserer verdien med 4 for å få et større register i tonene som skal spilles av. Prøv ut forskjellige verdier, for å få ulikt register.

musikk5

Musikk styrt av akselerometer 1

Micro:bit har også en akselerometer som vi kan bruke til å lage «musikk» basert på bevegelsen i micro:bit. På samme måte som med lyssensoren lar vi verdien som akseleratoren sender inn være grunnlaget for lyden.

Denne gangen har jeg brukt verdiene fra akselerasjon i x-aksen være utgangspunktet for lyden.

musikk6

Musikk styrt av akselerometer 2

En kan også styre inputen fra akselerometeret mer, slik at en får jevnere toner ut av micro:bit. I eksempelet under har jeg laget en stor if – setning som kontrollerer verdien, og utfra verdien spiller av en gitt tone.

En skikkelig utfordring å holde tunga rett i munnen når en koder, og ikke minst når en prøver å spille av melodier etterpå.

musikk7

Oppsummering av 2016

Årets siste dag, og en kjapp oppsummering er på sin plass. Det har vært stille på bloggen den siste tiden, men jeg har rett og slett ikke hatt tid til å skrive. Det har vært et travelt år, og sånn det ser ut, så blir ikke 2017 mindre travelt.

First Lego League
Høsten begynte med slipp av årets oppdrag, Animal Allies, og en stund så det ut som om ingen av mine håpefulle skulle delta. Endte med at jeg ble kursholder og dommer, eldstemann ble Ambassadør og dommer, fruen ble veileder og yngstemann som deltaker på Smarcofties. Smarties er et lag som består av elever fra to skoler, og har sin opprinnelse fra Kodeklubben Tysvær. De vant Championsprisen i Haugesund, og vant Samarbeidsprisen i Skandinavisk finale. Dermed blir det tur på hele familien til FLLOEC i Århus i mai.

Smarties er allerede godt kjent i FLL trakter, og videoen der junior kommer med årets gullkorn «den indre ingeniør» er sett over 100 000 ganger.

I et forsøk på å holde aktivitet i FLL lagene i regionen, vil vi prøve arrangere noen mindre konkurranser utover våren.

Studier
I vår avsluttet jeg matematikkstudiene ved Høgskolen i Bergen. Det var et interessant år, og jeg håpet at jeg kunne fortsette studiene dette året også. Dessverre var det lite vilje i kommunen til å sende lærere på videreutdanning, så jeg må prøve igjen et annet år.

Kodeklubben Tysvær
I vinter fikk vi Kodeklubben Tysvær opp å gå. En liten gruppe ildsjeler fikk igang et kurs i Scratch, og påmeldingen var større enn vi hadde sett for oss. Heldigvis hadde vi store lokaler, så vi fikk plass til alle. Denne høsten klarte vi å avholde et kurs i Scratch og et i Python. Blir spennende å se hva vi klarer å få til videre.

Lær Kidsa Koding
Samarbeidet med Lær Kidsa Koding har fortsatt. To ganger har de hyret meg inn for å holde foredrag for andre lærere. Spennende og lærerikt. Det er flere lærere rundt omkring i Norge som tør å ta koding inn i klasserommet, så jeg håper at flere slike konferanser vil bli avholdt. Jeg håper også at vi kan sette fokus på det pedagogiske og utvikle den didaktiske tenkingen, og ikke bare ha fokus på det teknologiske. For å nå målet tror jeg vi må bevise og dokumentere effekten av koding som erstatning for andre undervisningsformer.

Grinde skule
Til sommeren avsluttet vi forsøket med koding som fag i 7.klasse. Dette var såpass interessant og lærerikt at vi utvidet forsøket til 6.og 7.klasse, og samtidig som vi la opp til en rekke aktiviteter preget av koding på de andre trinnene. Vi har kjøpt inn en del utstyr, blant annet Lego WeDo, BeeBots og MakeyMakey som vi håper vil skape mye aktivitet.

cofrerne kurses litt etter litt, og flere og flere av dem setter i gang kodeaktiviteter uten at jeg er med dem.

I forbindelse med Kodetimen, som hele skolen deltok på, hadde jeg med meg fire elever som veiledet skoleledere, rektorer og inspektører i kommunen. Håper dette kan være med å skape litt entusiasme på de andre skolene.

 

Etwinning
I oktober var jeg med IKT-senteret til Tallinn for å holde foredrag om innovativ bruk av IKT og veilede norske lærere som skulle være med på ulike internasjonale prosjekter. Interessant å ha en slik rolle, og det blir spennende å gjennomføre mitt eget prosjekt, sammen med en skole i Estland. Blir et MakerSpace inspirert prosjekt der vi skal bruke MakeyMakey som en del av musikkundervisningen.

Hva så med 2017?
2017 blir nok ikke så mye mindre travelt enn 2016, men jeg kommer til å være mye mer selektiv i hva jeg sier ja til (er kanskje altfor snill….) Blitt i overkant mange oppdrag som krever mye for- og etterarbeid mens utbyttet er relativt skralt. Har fått tak i en del Micro:bits og MakeyMakeys og gleder meg til å ta dem i bruk med både Kodeklubben og elevene på Grinde skule. Skal arbeide mye med MakerSpace tanken, og se på hvordan vi kan klare å få det inn i skolen på en god måte.

 

Noen tjenester til bruk i musikkfaget – komposisjon

Er du så heldig/uheldig at du har noen studiepoeng i musikk, er du ved de fleste barneskoler så heldig/uheldig at du får en eller flere grupper i musikk. Et av emnene i læreplanen er å komponere, og gjerne digitalt. Her kommer noen tjenester som jeg har benyttet.

(mer…)